Gjøk (Cuculus canorus)

Gjøken er en velkjent fugl i Sverige og har en spesiell plass i kultur og folklore, ikke minst takket være det karakteristiske tostavelsesropet «ko-ko». Den høres tydelig på våren og forsommeren, ofte lenge før du ser den. Gjøken er også kjent for sin spesielle hekkeatferd som såkalt «reirparasitt » – den legger eggene sine i andre fuglers reir.

Kjennetegn ved gjøken

En fullvoksen gjøk er ca. 32-34 cm lang og har et vingespenn på 55-60 cm. Den har lang hale, spisse vinger og ligner en liten falk i flukt. Fjærdrakten er grå på oversiden og lys med tverrbånd på undersiden. Hunnen kan også være brunlig med mørkere bånd. Gjøkens sang er lett gjenkjennelig, men arten har også andre rop, særlig hunnens boblende lyd.

Utbredelse av gjøken

Gjøken hekker i det meste av Europa og Asia, og i Sverige finnes den over hele landet, fra sørlige jordbruksområder til skogkanter og heier i fjellet. Den ankommer i april-mai og trekker sørover allerede i august-september. Om vinteren oppholder gjøken seg i tropisk Afrika. Siden den ikke bygger sitt eget reir, er den fleksibel i valg av reirplass, så lenge det finnes vertsfugler å parasittere på.

Hva spiser en gjøk

Gjøken lever hovedsakelig av insekter og larver. Den er spesielt spesialisert på hårete sommerfugllarver som mange andre fugler unngår. Den spiser også biller, gresshopper og andre større insekter. Under trekket kan den supplere dietten med ulike smådyr som er tilgjengelige i omgivelsene.

Tilbake til Fugler