Sillgrissla (Uria aalge)

Lomvien er en pelagisk sjøfugl som tilhører alkefamilien. Den lever mesteparten av året ute på havet, men kommer til klipper og øyer for å hekke i store kolonier. I Sverige er den en karakterfugl på øyer som Stora Karlsö og Gotland, der tusenvis av par samles i løpet av sommeren.

Kjennetegn ved sildemåken

Lomvien er ca. 38-46 cm lang og har et vingespenn på 61-73 cm. Den har svartbrun overside, hvit underside og et smalt, spiss hode med et tynt nebb. Øynene er mørke, og beina er svarte. Den kan forveksles med alkekongen, men mangler sistnevntes tykke nebb med hvite linjer. Det finnes også en variant som kalles «ringlomvi», som har en hvit øyelinje og en hvit ring rundt øyet. På vannet sitter den ofte oppreist, nesten som en liten pingvin.

Utbredelse av sildemåke

Arten finnes i Nord-Atlanteren, fra Nord-Amerika til Europa og videre inn i Polhavet. I Sverige hekker lomvien hovedsakelig på Gotlands kyst og øyer, særlig Stora Karlsö og Lilla Karlsö, men det finnes også mindre kolonier i andre kystområder. Om vinteren sprer fuglene seg over Nordsjøen og Østersjøen, der de lever pelagisk til havs.

Hva spiser en lomvi

Lomvien lever hovedsakelig av fisk, særlig sild, tobis og små torskefisk. Den er en dyktig dykker og kan nå dybder på over 50 meter for å jakte på byttet sitt. Den lever også av krepsdyr og andre små marine dyr når det er mindre tilgang på fisk. Foreldrene mater ungene med hel fisk, som de bærer i nebbet fra havet til steinhyllene.

Tilbake til Fugler