Sangsvane (Cygnus cygnus)

Sangsvanen er en av våre mest praktfulle fugler og et symbol på den nordiske villmarken. Med sin staselige holdning, snøhvite fjærdrakt og trompeterende rop er den et velkjent innslag i svenske innsjøer og våtmarker. Arten er en naturlig hekkefugl i Sverige, og de siste tiårene har den økt betydelig i antall etter tidligere å ha vært truet.

Kjennetegn ved sangsvanen

Sangsvanen er 140-160 cm lang, har et vingespenn på 205-235 cm og veier mellom 8 og 12 kg. Som voksen er den lysende hvit med en lang, rett hals og et nebb som er gult nederst og svart mot spissen – i motsetning til knoppsvanens oransje nebb. Den holder nakken rett når den svømmer, noe som gjør den lett å skille fra knoppsvanen, som har en elegant buet hals. Lyden er et høyt, trompeterende «ko-hooo», som ofte høres på lang avstand når flokker flyr over landskapet.

Utbredelse av sangsvane

Arten hekker i Nord-Europa og Asia, ofte i innsjøer og våtmarker i boreale og arktiske strøk. I Sverige er sangsvanen utbredt over store deler av landet, men den er mest vanlig i Norrland og Dalarna. Under trekket kan man se store flokker på åkrer og innsjøer i Sør-Sverige, der den noen ganger overvintrer i milde vintre. Ellers trekker svenske sangsvaner til Danmark, Tyskland og Storbritannia for å overvintre.

Hva spiser en sangsvane

Sangsvanen er en planteeter og lever hovedsakelig av vannplanter, røtter, alger og gress. Den liker å beite på grunt vann, men om høsten og vinteren beiter den også på åkrene, der den spiser spillkorn, poteter og korn. Ungene, som kalles unger, lever av insekter og smådyr de første ukene, før de gradvis går over til den samme plantebaserte dietten som de voksne.

Tilbake til Fugler