Lyngpiplerke (Pluvialis apricaria)

Lyngpiplerka er en vadefugl som ofte er knyttet til åpne heier, myrer og høyfjellsområder. Den er kjent for sitt melankolske, plystrende kall, som ofte høres over fjellheiene om sommeren. I Sverige er ljungpipleren en karakterfugl for fjellkjeden, men den forekommer også i myrområder lenger sør.

Kjennetegn ved heipiplerken

Lyngpipleren er ca. 26-29 cm lang og har et vingespenn på 67-76 cm. I hekketiden har den en vakker svart underside som strekker seg fra haken til buken, omgitt av en hvit kant som går langs sidene. Oversiden er gyllengul med mørke flekker, noe som gir fuglen sin «gylne» glød. Utenfor hekkesesongen er fjærdrakten mer dempet i gråbrune nyanser, og den svarte buken er fraværende. Bena er relativt korte, og den har en avrundet kropp og kort nebb.

Utbredelsen av heipiplerke

Arten hekker i Nord-Europa og Asia, og i Sverige finnes den hovedsakelig i fjellet, men også på store myrområder i skogene, særlig i Norrland. Under trekket kan fjæreplytt samle seg i store flokker på åkrer og strandenger. De svenske fuglene trekker sørover om høsten og overvintrer i Vest-Europa, hovedsakelig i Storbritannia, Frankrike og rundt Middelhavet.

Hva spiser en heipiplerke

Fjæreplytten lever av insekter, mark, snegler og andre små virvelløse dyr som den finner ved å løpe og hakke på bakken. Om høsten spiser den også bær, frø og annen vegetasjon, noe som hjelper den med å bygge opp fettreserver til trekket. Den beiter vanligvis i små grupper, men kan samle seg i svært store flokker under trekket.

Glad for å spise: Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler