Knoppsvane (Cygnus olor)

Knoppsvanen er Sveriges største fugl og et symbol på eleganse og ro i våre innsjøer, bukter og parker. Den er lett gjenkjennelig på den hvite fjærdrakten, den lange halsen og det svarte nebbet med den karakteristiske knoppen nederst. Arten er vanlig i store deler av landet og er verdsatt både som prydfugl i urbane farvann og som en naturlig del av det svenske fuglelivet.

Kjennetegn ved knoppsvanen

Knoppsvanen er en svært stor fugl – opptil 150 cm lang, med et vingespenn på 200-240 cm og en vekt på 8-12 kg. Den er lys hvit med oransje nebb og en tydelig svart pukkel nederst på nebbet. Halsen er lang og elegant buet i en S når den svømmer. Når den flyr, kan man høre de kraftige vingene viftes i luften, noe som er et typisk kjennetegn. Hannen, som kalles «pennen», er litt større enn hunnen, «nebbet», og forsvarer ofte reviret aggressivt under hekkingen.

Utbredelse av knoppsvane

Knoppsvanen er hjemmehørende i Europa og Asia, men har også blitt innført til andre deler av verden. I Sverige hekker den vanligvis i de sørlige og sentrale delene av landet, spesielt i næringsrike innsjøer, bukter, tjern og skjærgårder. Om vinteren samles knoppsvanene på isfrie kyster, havner og innsjøer, og noen trekker til Danmark eller Tyskland. Arten har dratt nytte av mildere vintre og økt tilgang på beskyttede vannområder.

Hva spiser en knoppsvane

Knoppsvanen lever hovedsakelig av vannplanter, alger og gress, som den når ved å bøye nakken under vann. Den liker også å beite på land, spesielt om våren og sommeren. Ungene, som kalles unger, spiser insekter og smådyr de første ukene før de gradvis går over til å spise planteføde. Knoppsvaner kan noen ganger også ta smådyr som skjell og krepsdyr som et supplement til plantefôret.

Tilbake til Fugler