Hvitkinngås (Branta bernicla)

Kortnebbgåsa er en liten, mørk gås som tilhører slekten Branta – samme gruppe som kanadagås og hvitkinngås. Den er en typisk kystfugl som hekker i Arktis og tilbringer vinteren langs vestkysten av Europa. I Sverige ses ringgåsa hovedsakelig under vår- og høsttrekket, ofte i store flokker langs Østersjøkysten.

Kjennetegn ved hvitkinngåsa

Hvitkinngåsa er 55-62 cm lang og har et vingespenn på 110-120 cm, noe som gjør den betydelig mindre enn de fleste andre gjess. Den har en mørkebrun til nesten svart kropp med lysere grå sider og hvit underside. Halsen er kort og kraftig, og på siden av den svarte nakken er det en liten hvit flekk – et typisk trekk. Nebbet og beina er svarte. Arten har tre underarter som skiller seg litt fra hverandre i fargenyanser; i Sverige er det den lysbukete varianten som er mest vanlig ( B. b. hrota ).

Utbredelse av hvitkinngås

Praktgåsa hekker i Arktis, hovedsakelig på tundraen i Sibir, på Grønland og i Canada. Under trekket passerer store flokker langs Østersjøkysten, særlig ved Gotland, Öland, Skåne og Halland, der de raster på enger og i grunne viker. I Sverige observeres arten hovedsakelig i mai og oktober. Arten overvintrer i Vest-Europa – hovedsakelig langs kysten av Nederland, Tyskland, Danmark og Storbritannia.

Hva spiser en hvitkinngås

Ringgjessene lever hovedsakelig av planter. I hekkesesongen på tundraen spiser den gress, mose og urter. Under trekket og om vinteren lever den nesten utelukkende av marine planter, særlig ålegras og alger, som den beiter på ved lavvann. Den kan også beite på åkrer, særlig når tilgangen på sjøgress er redusert. Ungene vokser opp på en diett av ferskt tundragress og urter som gir rask vekst på den lange vandringen sørover.

Tilbake til Fugler