Dobbeltbekkasin (Calidris alpina)

Myrsnipa er en av Sveriges vanligste vadefugler og et velkjent syn på enger, myrer og gjørmete kyster. Den er en typisk trekkfugl som hekker i Nord-Europa og Asia og tilbringer vinteren i mildere områder lenger sør. Under trekket kan man se store flokker som leter etter mat langs kysten, og de beveger seg raskt med sine karakteristiske korte ben og nedoverbøyde nebb.

Kjennetegn ved sumpmyrløperen

Sumpvandnymfen er 17-21 cm lang og har et vingespenn på 32-36 cm. Den har et kort, mørkt, lett nedoverbøyd nebb og mørke ben. Fjærdrakten varierer fra årstid til årstid – i hekketiden har den rødbrun overside, svart mage og lysere bryst, mens den om vinteren blir gråbrun med hvit underside. Ungfugler har ofte mer varme rustfargede toner. Arten gjenkjennes i flukt på den lyse vingekanten. Kallet er et mykt, skingrende «hvitt» eller «trill», og i hekketiden høres ofte et ertende, summende kall.

Utbredelse av myrpiggsommerfugl

Myrflangre har en svært vid utbredelse og hekker i arktiske og subarktiske områder på hele den nordlige halvkule. I Sverige hekker den i myrer og fuktige lyngheier i de nordlige og sentrale delene av landet, samt på enkelte strandenger i sør. Under trekket passerer store mengder langs både vest- og østkysten, og arten er vanlig på kysten av Öland, Gotland og Skåne. Myrsnipene som hekker i Sverige, overvintrer hovedsakelig i Vest-Europa, Nordsjøen, Middelhavet og langs nordkysten av Afrika.

Hva spiser en sivhauk

Sumpskogsnipe lever av smådyr som insektlarver, ormer, krepsdyr og skjell, som den plukker fra bakken eller grunt vann med sitt fine nebb. I hekkesesongen består dietten i stor grad av insekter, som gir energi til både voksne og unger. Under trekket og om vinteren spiser den også alger og plantedeler for å supplere kostholdet. Sumpskogsnipe leter ofte etter mat i flokk og beveger seg raskt og koordinert sammen med artsfrender.

Tilbake til Fugler