Vipe (Vanellus vanellus)

Tofsvipa er en velkjent vadefugl som ofte ses på åpne jorder, enger og strender. Den er lett å kjenne igjen på den lange, smale dusken på hodet og de brede, avrundede vingene. Arten har lenge vært et vårtegn i Sverige, siden den ofte kommer tilbake tidlig på våren, allerede i mars.

Kjennetegn ved kjøttmeisen

En fullvoksen vipe er ca. 28-31 cm lang og har et vingespenn på 67-72 cm. Fjærdrakten er svart og hvit med et grønnaktig skjær på ryggen. Både hanner og hunner har dusk, men hannens dusk er ofte lengre og mer utpreget. I flukt er kjøttmeisen lett gjenkjennelig på de brede vingene og de langsomme, vuggende vingeslagene. Lyden er et hvinende «vi-p!». som også har gitt arten sitt navn.

Utbredelse av tornskate

Vipa hekker over store deler av Europa og Nord-Asia, og i Sverige finnes den over hele landet, bortsett fra i de mest fjellrike områdene. Den foretrekker åpne landskap med fuktig jord, som enger, beitemarker og åkrer. Mange svenske viper trekker om høsten til sydligere breddegrader, blant annet til Vest-Europa og Nord-Afrika, for å overvintre.

Hva spiser en toppmeis?

Viben lever hovedsakelig av små virvelløse dyr. Den beiter på bakken og plukker insekter, mark, snegler og edderkopper. Noen ganger stampes det med føttene på bakken for å lokke ormer opp til overflaten. Dietten varierer avhengig av årstid og tilgjengelighet, men insekter utgjør en stor del av kostholdet i hekketiden, når ungene trenger proteinrik mat.

Glad for å spise: Melorm

Tilbake til Fugler