Turteldue (Streptopelia decaocto)

Tyrkerduen er en liten og elegant due som har blitt stadig mer vanlig i Europa i løpet av 1900-tallet. I Sverige etablerte den seg på 1940- og 50-tallet og er i dag utbredt i store deler av landet, særlig i Sør- og Mellom-Sverige. Arten er lett gjenkjennelig på den lysegrå fjærdrakten og den svarte halvmåneformede halsringen.

Kjennetegn ved brevduen

Halsbånddua er litt mindre enn ringdua, med en kroppslengde på rundt 31-33 cm og et vingespenn på rundt 47-55 cm. Fjærdrakten er lysegrå til beige, med mørkere vingespisser og en tydelig svart halsring som står i kontrast til den lyse halsen. Øynene er mørke med rød iris, og beina er rosa. Flukten er rask og rettlinjet, ofte med en plystrende lyd fra vingene. Lyden er et monotont, gjentatt «kooo-koo-kook».

Utbredelse av halsbåndduen

Arten kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Lilleasia, men har i løpet av 1900-tallet spredt seg eksplosivt over nesten hele Europa, til Asia og til og med til Nord-Amerika. I Sverige finnes den hovedsakelig i sørlige deler av landet og i bysentra, landsbyer og jordbrukslandskap. Den unngår dype skoger og fjell, men trives i nærheten av mennesker der det finnes mat og hekkeplasser.

Hva spiser en brevdue?

Tyrkerduen er hovedsakelig en frøspiser, og den foretrekker korn, frø av urter og ulike planter, men den spiser også knopper og noen ganger små insekter. Den søker ofte mat på bakken i flokk med andre duer eller småfugler. Ved fuglebord setter den pris på solsikkefrø og kornblandinger, og den kan fort bli en regelmessig gjest der det er rikelig med mat.

Glad for å spise: Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler