Tjeld (Haematopus ostralegus)

Tjelden, med det vitenskapelige navnet Haematopus ostralegus, er en iøynefallende og robust vadefugl som er lett å kjenne igjen på den svarte og hvite fjærdrakten og det lange, oransjefargede nebbet. Arten er et karakteristisk syn langs kysten og i våtmarksområder over store deler av Europa og Asia, der den spiller en viktig rolle i økosystemet gjennom sin næringssøkende atferd.

Kjennetegn ved tjeld

Tjelden har en karakteristisk kontrasterende svart-hvit fjærdrakt med lange ben og et langt, rett nebb som er knalloransje. Den er mellomstor blant vadefuglene, med en kroppslengde på ca. 40-45 cm og et vingespenn på 80-85 cm. Tjelden er kjent for sin høye og klagende stemme, spesielt i hekketiden. Hanner og hunner er like av utseende, men hannene har ofte en litt mer fremtredende “krage” av hvit fjærdrakt rundt halsen.

Utbredelse av tjeld

Tjelden hekker i kystområder, innsjøer og elver i Nord- og Sentral-Europa og Asia. Om vinteren trekker mange bestander til kysten av Vest- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Sør-Asia for å overvintre. Tjelden foretrekker åpne landskap nær vann, som sand- og gjørmestrender, strandenger og våtmarker.

Hva spiser en tjeld?

Tjeldens diett består hovedsakelig av bløtdyr, krepsdyr, insekter og småfisk. Med sitt kraftige nebb kan den lett bryte opp snegler, muslinger og blåskjell. Den leter ofte etter mat i vannkanten, der den bruker nebbet til å sondere sand og gjørme etter byttedyr. Tjelden kan også søke føde fra overflaten, og noen ganger bruker den redskaper, for eksempel steiner, til å knuse skjell med.

Tilbake til Fugler