Storspove (Limosa lapponica)

Storspoven er en stor og slank vadefugl som tilhører enkeltbekkasinfamilien. Den er særlig kjent for sine lange trekk – noen bestander foretar noen av de lengste sammenhengende flyvningene av alle fugler. I Sverige opptrer storspoven både som hekkefugl på myrene i nord og som trekkfugl langs kysten.

Kjennetegn ved maurfuglen

Storspoven er ca. 37-41 cm lang og har et vingespenn på 70-80 cm. Den har et langt, lett oppadbøyd nebb som er rosa ved basis og mørkere mot spissen. Overdelen er brungrå og underdelen lys, men i hekkedrakt blir brystet og buken varmt rødbrun. Arten kan forveksles med storspove, men skiller seg fra denne blant annet ved et lengre nebb og andre proporsjoner. I flukt er de lange, smale vingene og den hvite kilen på ryggen synlige.

Utbredelse av myrhauk

Storspoven hekker i Nord-Europa og Asia, med viktige hekkeområder i Skandinavia, Sibir og på Island. I Sverige finnes den hovedsakelig i nordlige myrområder. Under trekket ser man store flokker langs vestkysten og i Østersjøområdet. Noen bestander trekker til Vest-Europa for å overvintre, mens andre fortsetter videre sørover til Vest-Afrika, Den arabiske halvøy og så langt unna som Australia og New Zealand.

Hva spiser en maurfugl

Storspoven lever hovedsakelig av små virvelløse dyr som mark, bløtdyr, krepsdyr og insekter. Den bruker det lange nebbet til å sondere bunnsedimenter og våtmarksslam etter byttedyr. Under trekket og i vinterkvarteret spiser den også skjell, blåskjell og noen ganger plantedeler som frø. Den leter vanligvis etter mat i flokk, særlig på tidevannsstrender der det er rikelig med mat.

Glad for å spise: Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler