Spurvehauk (Glaucidium passerinum)

Løvugla, med det latinske navnet Glaucidium passerinum , er Europas minste ugle og en fascinerende jeger. Til tross for sin lille størrelse skiller den seg ut med et skarpt blikk og en imponerende jaktevne. Denne arten er ofte vanskelig å få øye på på grunn av sin hemmelighetsfulle natur og utmerkede kamuflasjeevne i skogmiljøet.

Kjennetegn på spurvehauken

Spurvehauken er en liten fugl, bare ca 15-19 cm lang med et vingespenn på ca 32-39 cm. Den har et rundt, flatt ansikt med gule øyne og et relativt kort, krokete nebb som er ideelt for å fange og rive fra hverandre byttet. Fjærdrakten er overveiende brun med hvite flekker på oversiden og hvit buk med mørke langsgående striper. Spurvehaukens hale er kort og avsmalnet, og den har karakteristiske hvite bånd som er godt synlige i flukt.

Sparrowhawk distribusjon

Perleugla forekommer i store deler av Europa og Nord-Asia. I Europa er den mest vanlig i de boreale skogene i Skandinavia, Finland og Russland, men den finnes også i fjellkjedene alpine og karpatene. Den foretrekker gammel barskog med innslag av løvtrær og åpne lysninger, hvor den kan finne både hekkeplasser og jaktterreng. Spurvehauken er en standfugl, noe som betyr at den holder seg på sitt territorium hele året, også om vinteren.

Hva spiser en perleugle?

Spurvehauken er en dyktig jeger som hovedsakelig lever av små pattedyr og fugler. Kostholdet består i stor grad av volum, mus og småfugler som meiser og finker. Om sommeren kan den også fange større insekter. Perleugla jakter vanligvis ved daggry og skumring, når den bruker sitt utmerkede syn og hørsel for å lokalisere byttet sitt. Til tross for sin lille størrelse, kan perleuglen ta byttedyr nesten like store som seg selv, noe som viser sin bemerkelsesverdige jaktkapasitet.

Tilbake til Fugler