Låveugle (Glaucidium passerinum)

Låveuglen, med det latinske navnet Glaucidium passerinum, er Europas minste ugle og en fascinerende jeger. Til tross for sin lille størrelse kjennetegnes den av et skarpt syn og imponerende jaktevner. Denne arten er ofte vanskelig å få øye på på grunn av sin hemmelighetsfulle natur og utmerkede kamuflasje i skogsmiljøet.

Kjennetegn ved låveuglen

Låveuglen er en liten fugl, bare 15-19 cm lang og med et vingespenn på ca. 32-39 cm. Den har et rundt, flatt ansikt med gule øyne og et relativt kort, krokete nebb som er ideelt for å fange og rive byttedyr. Fjærdrakten er hovedsakelig brun med hvite flekker på oversiden og en hvit mage med mørke langsgående striper. Spurveuglens hale er kort og spiss, og den har karakteristiske hvite bånd som er godt synlige i flukt.

Utbredelse av låveuglen

Spurveuglen finnes over store deler av Europa og Nord-Asia. I Europa er den vanligst i de boreale skogene i Skandinavia, Finland og Russland, men den finnes også i fjellkjedene i Alpene og Karpatene. Den foretrekker gamle barskoger med innslag av løvtrær og åpne glenner, der den kan finne både hekke- og jaktområder. Spurveuglen er en standfugl, noe som betyr at den oppholder seg i reviret sitt hele året, også om vinteren.

Hva spiser en spurveugle?

Kattuglen er en dyktig jeger som hovedsakelig lever av små pattedyr og fugler. Dietten består i stor grad av sork, mus og småfugler som meiser og finker. Om sommeren kan den også fange større insekter. Spurveuglen jakter vanligvis ved daggry og i skumringen, når den bruker sitt utmerkede syn og sin gode hørsel til å lokalisere byttet. Til tross for sin lille størrelse kan spurveuglen ta byttedyr som er nesten like store som den selv, noe som viser dens bemerkelsesverdige jaktevne.

Glad for å spise: Peanøtter, Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler