Skjeggbukk (Podiceps cristatus)

Skjeggbukken, med det latinske navnet Podiceps cristatus , er en elegant vannfugl kjent for sin karakteristiske fjærdrakt og grasiøse dykkeevne. Denne arten er en av de mest utbredte og kjente dypperne, spesielt kjent for sitt spektakulære parringsspill utført på vannet.

Egenskapene til skjeggdipping

Skjeggdykkeren er en middels stor dykkerfugl, omtrent 46-51 cm lang med et vingespenn på 59-73 cm. Den har en lang, smal hals og et spiss nebb som er ideell for å fange fisk. I avlsdrakt er skjeggdyppen veldig iøynefallende med sin karakteristiske sorte og hvite hodedusk og krage av kastanjefjær. Utenom hekkesesongen er fjærdrakten mer dempet, med gråbrun rygg og hvit underdel. Deres røde øyne og spisse nebb gir dem et særegent utseende som skiller dem fra andre vannfugler.

Spredningen av skjeggdypping

Skjeggdypping er utbredt og forekommer i store deler av Europa, Asia, Afrika og Australia. Den foretrekker innsjøer, dammer og rolige vannveier med rikelig vegetasjon hvor den kan bygge sitt flytende rede av plantemateriale. Skjeggfuglen er en delvis trekkfugl; populasjonene som lever i kaldere klima flytter sørover til varmere områder om vinteren, mens de i mildere klima stort sett er standfugler.

Hva spiser skjeggdippen?

Skjeggdragens diett består hovedsakelig av fisk, men den spiser også vannlevende insekter, krepsdyr og noen ganger små amfibier. Den jakter ved å dykke under vann og kan holde seg under overflaten i opptil ett minutt mens den jager byttet. Med sin strømlinjeformede kropp og dyktige svømmeevner er den skjeggete dopperen en effektiv jeger som er i stand til å fange fisk på nesten sin egen størrelse. Den bruker nebbet til å spidde eller fange byttet sitt og svelger det så helt.

Tilbake til Fugler