Skjeggdykker (Podiceps cristatus)

Skjeggdykkeren, med det latinske navnet Podiceps cristatus, er en elegant vannfugl som er kjent for sin karakteristiske fjærdrakt og grasiøse dykkeevne. Arten er en av de mest utbredte og velkjente lappdykkerne, og den er særlig kjent for sin spektakulære paringsoppvisning på vannet.

Kjennetegn ved toppdykkeren

Skjeggdykkeren er en mellomstor dykkerfugl, ca. 46-51 cm lang og med et vingespenn på 59-73 cm. Den har en lang, smal hals og et spissere nebb som er ideelt for å fange fisk. I hekkedrakt er skjeggdykkeren svært iøynefallende med sin karakteristiske svart-hvite hodedott og krage av kastanjefargede fjær. Utenom hekkesesongen er fjærdrakten mer nedtonet, med gråbrun rygg og hvit underdel. De røde øynene og det spisse nebbet gir dem et karakteristisk utseende som skiller dem fra andre vannfugler.

Utbredelsen av toppdykkeren

Skjeggdykkeren har en vid utbredelse og finnes over store deler av Europa, Asia, Afrika og Australia. Den foretrekker innsjøer, dammer og rolige bekker med rikelig vegetasjon, der den kan bygge et flytende reir av plantemateriale. Lappdykkeren er en delvis trekkfugl; bestander som lever i kaldere strøk trekker sørover til varmere strøk om vinteren, mens bestander i mildere strøk vanligvis er standfugler.

Hva spiser skjeggagamen?

Skjeggdykkerens diett består hovedsakelig av fisk, men den spiser også vannlevende insekter, krepsdyr og noen ganger små amfibier. Den jakter ved å dykke under vann og kan holde seg under overflaten i opptil ett minutt mens den jakter på byttet sitt. Med sin strømlinjeformede kropp og dyktige svømmeevne er skjegglappen en effektiv jeger som kan fange fisk som er nesten like stor som den selv. Den bruker nebbet til å spidde eller fange byttet og svelger det deretter helt.

Glad for å spise: Peanøtter, Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler