Skestork (Spatula clypeata)

Skedanden er en mellomstor svømmeand som er lett å kjenne igjen på det uvanlig store, skjeformede nebbet. Arten er utbredt over hele verden og er en av de mest karakteristiske andefuglene. I Sverige er den en vanlig hekkefugl i våtmarker og grunne innsjøer, og under trekket ses den ofte i flokker.

Kjennetegn ved skjeand

Skestorken er 44-52 cm lang og har et vingespenn på 70-85 cm. Hannen i full fjærdrakt har mørkegrønt hode, hvitt bryst, kastanjebrune sider og et stort svart nebb. Hunnen er brunmarmorert og mer diskret, men har det samme typiske brede nebbet. Nebbet er utstyrt med lameller som fungerer som et filter, slik at arten kan sile små organismer fra vannet. I flukten har begge kjønn en blågrønn vingeflekk.

Fordeling av skjeand

Arten finnes i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Sverige er skjeand utbredt i de sørlige og sentrale delene av landet, der den hekker i grunne innsjøer, våtmarker, bukter og dammer med rik vegetasjon. Den unngår vanligvis dypt vann. Om høsten trekker skjeand til Vest-Europa, Middelhavet, Nord-Afrika og deler av Midtøsten for å overvintre.

Hva spiser en skestork

Skestorken lever hovedsakelig av smådyr og plantemateriale, som den siler ut av vannet med det spesialiserte nebbet sitt. Den spiser plankton, små krepsdyr, insektlarver og frø fra vannplanter. Den søker næring ved å sveipe nebbet fra side til side på grunt vann mens den svømmer. I hekkesesongen er animalsk føde spesielt viktig for å gi næring til både voksne og unger.

Glad for å spise: Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler