Prærie løper (Calidris subruficollis)

Præriesangeren er en liten vadefugl som tilhører slekten Calidris. Den er opprinnelig hjemmehørende i Nord-Amerika, der den hekker i det kanadiske Arktis. I Sverige regnes den som en svært sjelden gjest, og den sees hovedsakelig under trekket, vanligvis ved våtmarker langs kysten. Arten er en favoritt blant fuglekikkere fordi den opptrer så sporadisk.

Kjennetegn ved prærieløperen

Prærieløven er ca. 18-20 cm lang og har et vingespenn på ca. 45-50 cm. Den har et relativt lite, smalt nebb og lange ben som gir den et lett og grasiøst utseende. Fjærdrakten er lysebrun på oversiden med fine tegninger, mens undersiden er blek med svake striper. Brystet er varmt beigebrunt, med smale, lyse vingebånd som er synlige i flukt. Den lange halsen og holdningen får den til å minne om en liten ruff.

Utbredelse av prærieløperen

Den hekker på den arktiske prærien og tundraområdene i Canada, og etter hekkingen trekker den svært langt sørover for å overvintre på gressletter og savanner i Sør-Amerika, blant annet i Argentina, Uruguay og Paraguay. I Europa og Sverige er præriesangeren en sjelden, men regelmessig sjeldenhet, som hovedsakelig opptrer på sensommeren og høsten.

Hva spiser en prærieløper

Præriehopperen lever hovedsakelig av insekter, edderkopper og andre små virvelløse dyr som den finner ved å løpe raskt over bakken, derav navnet. Under trekket og i vinterkvarteret spiser den også frø og plantedeler når det er lite animalsk føde. Den raske og rykkvise fødesøkingen skiller den fra mange andre vadefugler.

Glad for å spise: Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler