Kystpiplerke (Pluvialis squatarola)

Kystpipleren er en mellomstor vadefugl som tilhører piplerkefamilien. Den er en typisk trekkfugl som hekker i arktiske strøk, men som regelmessig sees i Sverige under vår- og høsttrekket. Den er elegant, våken og ofte en av de første vadefuglene som oppdages på sandbanker og strandenger under trekket.

Kjennetegn ved rørpiplerken

Hjeiplerken blir 26-29 cm lang og har et vingespenn på 71-83 cm. I hekketiden har hannen en iøynefallende svart underside, hvitt ansikt og hals og gråhvit overside med mørke flekker. Utenfor hekkesesongen blir fjærdrakten mer dempet i gråtoner med en blek underside og lysere hode. Nebbet er kort og svart, og beina er svarte og kraftige. Et godt kjennetegn i flukten er den tydelige, svarte armhulen på undersiden av vingene – noe som skiller fjæreplytten fra for eksempel heipiplerka. Lyden er et vemodig, plystrende «pliiuu».

Kystpiplerkens utbredelse

Arten hekker i de arktiske områdene i Nord-Amerika, Nord-Europa og Sibir. I Sverige hekker ikke fjæreplytten, men den er en vanlig trekkfugl langs kysten, særlig på vestkysten, Öland og Gotland. Under trekket raster den på sandstrender, enger og mudderflater der det er rikelig med mat. De europeiske bestandene overvintrer i Afrika sør for Sahara, Sør-Asia og Australia.

Hva spiser en fjæreplytt

Fjæreplytten lever av insekter, mark, krepsdyr og andre små virvelløse dyr som den plukker opp fra bakken eller vannoverflaten. Under trekket spiser den også bløtdyr og skjell på tidevannsstrender. Fuglen leter ofte etter mat ved å stoppe opp, se på og deretter løpe raskt frem for å plukke opp byttet – en atferd som er typisk for mange piperfugler.

Tilbake til Fugler