Kanadagås (Branta canadensis)

Kanadagåsen er en stor og kraftig gåseart som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika, men som nå har etablert seg godt i Europa. Den ble introdusert til Sverige på 1900-tallet og har siden spredt seg over store deler av landet. Arten er kjent for sine høye trompeterende skrik og for at den ofte ses i flokker ved innsjøer, våtmarker og jordbruksland.

Kjennetegn ved kanadagåsen

Kanadagåsen er 90-105 cm lang, har et vingespenn på 150-180 cm og kan veie opp til 6-7 kg. Den er lett gjenkjennelig på det svarte hodet og halsen med en hvit kinnflekk som strekker seg under haken. Kroppen er brungrå med lysere underside, og beina er svarte. Flygeformasjonen er ofte i det typiske V-mønsteret som sparer energi under lange trekk. Kallet er et høyt, trompeterende «ah-honk» som ofte høres på lang avstand.

Utbredelse av kanadagås

Arten er hjemmehørende i Nord-Amerika, der den hekker over store deler av kontinentet. I Europa og Sverige ble den introdusert på 1900-tallet og har siden etablert seg i mange innsjøer, dammer, våtmarker og jordbruksområder. I dag er kanadagåsen en standfugl i store deler av Sverige, men noen bestander trekker over kortere avstander for å unngå islagte vann om vinteren.

Hva spiser en kanadagås

Kanadagåsa er planteetende og lever hovedsakelig av gress, urter, blader og vannplanter. Den liker å beite på åkre og golfbaner, noe som noen ganger fører til konflikter med mennesker. I hekketiden kan den også spise frø og korn. Ungene spiser den samme føden som de voksne, men søker ofte næring på grunt vann der det er lett tilgang på planter.

Glad for å spise: Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler