Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus)

Hettemåke, med det vitenskapelige navnet Chroicocephalus ridibundus (tidligere kjent som Larus ridibundus), er en mellomstor måke som er kjent for sitt karakteristiske “leende” rop. Denne fuglen er den vanligste måkearten i store deler av Europa og Asia, og den er lett å kjenne igjen på sin smidige flukt og sosiale natur. Hettemåken er en tilpasningsdyktig art som trives i en rekke vannrike miljøer.

Kjennetegn ved hettemåken

Hettemåken har en slank kropp med en lengde på ca. 37-43 cm og et vingespenn på 94-105 cm. Om sommeren har den et karakteristisk mørkt sjokoladebrunt hode, mens resten av kroppen er hvit med lysegrå vinger og rygg. Den har røde ben og et rødt nebb med svart spiss. Om vinteren blir hodet hvitt med mørke flekker. Ungfuglene er mørkere, med et mer flekkete utseende, og mangler den mørke gumpen.

Hettemåkens utbredelse

Hettemåken er vidt utbredt i Europa, Asia og deler av Nord-Afrika. Den er en trekkfugl som overvintrer lenger sør, fra Middelhavskysten til Afrika og Sør-Asia. Hettemåken hekker i kolonier i ferskvannssjøer, elver og våtmarker, men kan også finnes i kystområder og til og med i parker og dammer i byene.

Hva spiser en hettemåke?

Hettemåkens diett er variert og inkluderer småfisk, insekter, mark, små krepsdyr og til og med plantedeler. Den er flink til å fange mat i flukt, men søker også aktivt etter mat på bakken, spesielt i nærheten av vann. I hekkesesongen kan hettemåken også spise egg og unger av andre fuglearter. Dens evne til å utnytte en rekke ulike matkilder har bidratt til dens suksess som art.

Tilbake til Fugler