Grønnfink (Tringa glareola)

Grønngylten er en liten og livlig vadefugl som ofte holder til i våtmarker, myrer og enger. Den kjennes igjen på sitt lyse, hvinende rop, som ofte høres når den flyr opp fra land. Arten er en trekkfugl og er et vanlig syn under både vår- og høsttrekket i Sverige.

Kjennetegn ved grønnfinken

Grønnfinken er ca. 19-21 cm lang og har et vingespenn på 35-39 cm. Oversiden er brun med lyse flekker, mens undersiden er hvit med svake striper på brystet. Bena er gulgrønne – noe som har gitt arten dens svenske navn – og nebbet er rett, tynt og mørkt. I flukt står de lange, smale vingene og den hvite overkroppen i kontrast til den mørke halen. Lyden er et raskt, hvinende «kly-kly-kly», som ofte forlenges når fuglen letter.

Utbredelsen av grønnfinken

Arten hekker i Nord-Europa og Asia, ofte på myrer og i fuktige skogsområder. I Sverige er den utbredt over store deler av landet, men er vanligst i Norrland og i myrområdene i fjellene. Under trekket ses den i flokker ved innsjøer, tjern og kystnære våtmarker. Grønnfink overvintrer i tropisk Afrika, sør for Sahara, og foretar dermed en lang reise hvert år.

Hva spiser en grønnfink

Grønnfinken lever hovedsakelig av små virvelløse dyr som insekter, mark, skjell og krepsdyr. Den hakker maten fra jordoverflaten eller grunt vann, og den kan også fange små insekter i luften. Under trekket supplerer den kosten med plantedeler og frø når det er lite annen mat.

Glad for å spise: Melorm

Tilbake til Fugler