Flaggspett (Dendrocopos major)

Flaggspetten, med det vitenskapelige navnet Dendrocopos major, er en av de mest gjenkjennelige og utbredte hakkespettene i Europa. Fuglen er kjent for sin karakteristiske tromming på trestammer, en atferd som brukes både til å markere territorium og finne mat. Med sin fargerike fjærdrakt og karakteristiske klatreatring i trærne er flaggspetten en fascinerende art å observere i skogsmiljøer.

Kjennetegn ved flaggspetten

Flaggspetten har svart og hvit fjærdrakt med tydelige røde tegninger under stjerten og, hos hannen, på halsen. Den er mellomstor til å være en hakkespett, vanligvis mellom 23-26 cm lang. Fuglen har et kraftig, spiss nebb og en lang, stiv stjert som brukes som støtte når den klatrer i trær. Fuglen har et bølgende og karakteristisk fluktmønster, og den trommende hakkelyden kan ofte høres i skoger og parker.

Utbredelse av flaggspetten

Flaggspetten finnes over store deler av Europa og Nord-Asia. Den foretrekker løvskog og blandingsskog, men kan også finnes i hager og parker i nærheten av skogsområder. De fleste bestandene er bofaste, men i noen deler av utbredelsesområdet kan de flytte seg lokalt, avhengig av klima og mattilgang.

Hva spiser en flaggspett?

Denne hakkespettens diett består hovedsakelig av insekter og deres larver, som den finner under barken på trærne. Den bruker det kraftige nebbet sitt til å hakke bort bark og grave ut insekter. Den store flaggspetten spiser også tresaft, frø og noen ganger frukt. Om våren kan den også drikke saft fra blomster. Den er også kjent for å besøke fuglebrett, spesielt i vintermånedene.

Tilbake til Fugler