Dvergterne (Sternula albifrons)

Dvergterna er vår minste terne og en ekte strandfugl med elegante bevegelser og et karakteristisk skarpt rop. Den hekker i kolonier på sandstrender og grusbanker og er svært sårbar for forstyrrelser. Til tross for sin lille størrelse er den en dyktig jeger og en rask flyger, som ofte er synlig når den rir over vannoverflaten før den dykker etter småfisk.

Kjennetegn ved makrellterna

Dvergterna er bare 22-25 cm lang og har et vingespenn på 48-55 cm, noe som gjør den betydelig mindre enn de fleste andre terner. Den er lett å kjenne igjen på den hvite pannen, det svarte hodet og det gule nebbet med svart spiss. Vingene er smale og spisse, og beina er gule. I flukt ser den veldig lett og smidig ut, med raske vingeslag og korte dykk. Lyden er et lyst, plystrende «kit» som ofte høres i koloniene.

Utbredelse av dvergterne

Arten hekker langs kyster, elvemunninger og sandbanker i Europa, Asia og Nord-Afrika. I Sverige finnes dvergterna hovedsakelig langs sør- og østkysten, særlig i Skåne, Blekinge, Öland og Gotland. Bestanden har gått tilbake i løpet av 1900-tallet som følge av utnyttelse og forstyrrelser på strendene, og arten er nå rødlistet i Sverige. Om vinteren trekker dvergterna til tropiske kyster i Vest-Afrika og Sør-Asia.

Hva spiser en makrellterne

Dvergterna lever hovedsakelig av småfisk som stingsild og yngel av andre arter. Den jakter ved å ri over vannoverflaten og deretter dykke for å fange byttet. Den kan også ta insekter og små krepsdyr, spesielt når den oppfostrer unger. Ungene blir matet av begge foreldrene med småfisk som leveres direkte inn i nebbet.

Tilbake til Fugler