Brednebbspove (Phalaropus fulicarius)

Brednebbspetten er en liten og elegant vadefugl som tilhører den fascinerende gruppen av fugler som er like hjemme på vann som på land. Det er en utpreget arktisk art som hekker i nordlige områder og tilbringer vinteren på åpent hav. I Sverige er den en sjelden gjest, hovedsakelig under trekket, men den vekker alltid oppsikt når den dukker opp.

Kjennetegn ved den brednebbede svømmeren

Brednebbterna er 18-20 cm lang og har et vingespenn på rundt 40 cm. I motsetning til de andre vadefuglene har den et litt tykkere og kortere nebb. I hekketiden har den en vakker rødbrun fjærdrakt på bryst og hals, grå overside og hvit buk. Om vinteren blir den mer diskret, gråhvit med mørkt hode og mørke vinger. Hunnen er mer fargerik enn hannen – noe som er uvanlig for fugler – ettersom det er hun som konkurrerer om hannen, mens hannen ruger. Fuglen flyr raskt og lett, og på vannet beveger den seg grasiøst og snurrer ofte rundt sin egen akse mens den leter etter føde.

Utbredelsen av brednebbfluesnapperen

Arten hekker i de arktiske områdene i Nord-Amerika, Grønland, Svalbard og Nord-Sibir. Under trekket krysser den Atlanterhavet og kan av og til sees langs de skandinaviske kystene, særlig om høsten. Den overvintrer til havs, hovedsakelig i tropiske deler av Atlanterhavet og Det indiske hav, der den lever pelagisk – noe som er unikt blant vadefugler. I Sverige ses den sjelden ved kyster og store innsjøer, ofte i forbindelse med storm.

Hva spiser en brednebbspove

Brednebbterna lever hovedsakelig av smådyr som den fanger på vannoverflaten – plankton, små krepsdyr, insekter og larver. Den bruker en spesiell metode for å finne mat, der den snurrer rundt i sirkler på vannoverflaten for å skape små virvler som virvler opp byttet. I hekkesesongen suppleres dietten med landbaserte insekter. I åpent hav kan den også spise mikroskopiske krepsdyr og andre planktoniske organismer.

Tilbake til Fugler