Bergenstrandsnipe (Calidris pugnax)

Brushanen er en vadefugl som er spesielt kjent for hannens spektakulære fjærdrakt og oppvisning i paringstiden. Om våren samles hannene på såkalte «lekeplasser» der de viser frem sine forseggjorte krager og fargerike hodefjær i konkurransen om hunnene. Arten er en langdistansetrekker og en fascinerende del av våtmarksfuglelivet.

Kjennetegn ved brushanen

Brushanen er 29-32 cm lang og har et vingespenn på 46-58 cm. Hannene er større enn hunnene (kalt «rever») og har svært varierende fjærdrakt. I hekketiden får hannen en stor fjærkrage rundt halsen og pene øredotter. Disse kan ha forskjellige farger – fra svart og brunt til hvitt og oransje – noe som gjør hvert individ unikt. Hunnen mangler krage og har en mer diskret brungrå fjærdrakt. Utenfor hekkesesongen har begge kjønn en mer anonym fjærdrakt som ligner hunnens.

Utbredelsen av brushane

Ringgåsa hekker på fuktige gressletter, strandenger og myrer i det nordlige Eurasia. I Sverige finnes den hovedsakelig nord i landet, men kan også hekke i enkelte våtmarker i sør. Arten er en trekkfugl som forlater Sverige på sensommeren og overvintrer i Afrika, India og deler av Midtøsten. Under trekket kan store flokker samles ved våtmarker og enger langs kysten.

Hva spiser en Brushane

Brushanen lever hovedsakelig av insekter, larver, små krepsdyr og andre virvelløse dyr som den finner på bakken eller i grunt vann. Under trekket og i overvintringsområdene kan den også spise frø og plantedeler som et supplement til dietten. Hanner og hunner leter ofte etter mat sammen, men under leken er hannene mer opptatt av å forsvare reviret sitt enn å finne mat.

Glad for å spise: Solsikkefrø til fugler

Tilbake til Fugler