Knipa (Bucephala clangula)

Knipanda er en mellomstor dykkenand som trives i innsjøer, elver og kystfarvann. Den er godt kjent i Sverige og verdsatt av fuglekikkere på grunn av sitt vakre utseende og sin spesielle sang. Navnet «knipa» kommer fra den plystrende lyden fra hannens vinger i flukt, som høres tydelig når den sveiper forbi.

Knivens egenskaper

Vipa er ca. 42-50 cm lang og har et vingespenn på 65-80 cm. Hannen kjennes igjen på den svarthvite fjærdrakten, det avrundede hodet med et grønnaktig skjær og den hvite flekken foran øyet. Hunnen er brungrå med mørkebrunt hode og lysere kropp. Begge kjønn har et kort, gråsvart nebb og gule øyne. I flukt høres den karakteristiske fløyten fra vingene.

Spredningen av knipen

Arten finnes i store deler av Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika. I Sverige hekker vipa nesten over hele landet, fra Skåne til de skogkledde områdene i fjellene. Den foretrekker klare innsjøer og bekker med mange hule trær, ettersom den liker å hekke i naturlige hulrom eller i huler. Om vinteren trekker mange viper til isfrie kyster i Vest-Europa og rundt Østersjøen, mens noen blir igjen i Sør-Sverige.

Hva spiser en knipa

Kutlingen er en dyktig dykker som hovedsakelig lever av små vannlevende dyr. Den spiser insektlarver, krepsdyr, skjell og blåskjell, men tar også småfisk. Den søker næring under vann, dykker raskt og beveger seg smidig ved hjelp av de sterke beina. I hekketiden er insekter og larver spesielt viktig som mat for ungene.

Tilbake til Fugler