Svarttrost (Melanitta fusca)

Svartanda er en kraftig bygget dykkenand som trives i kystnære marine miljøer og dype innsjøer. Den er nært beslektet med sjøorre og havelle og er en typisk nordlig art både i Sverige og resten av Europa. Arten er lett å kjenne igjen på hannens svarte fjærdrakt med hvite flekker og det tykke, fargerike nebbet.

Kjennetegn ved den svarte fargen

Svarttrosten er 48-55 cm lang og har et vingespenn på 80-90 cm. Hannen er ensfarget svart med en tydelig hvit flekk foran øyet og et kraftig oransjegult nebb med svart bunn. Hunnen er mørkebrun med lysere flekker på kinnene og halsen, noe som gjør henne mer diskret, men likevel gjenkjennelig. Begge kjønn har en kraftig kropp og kort hale, og i flukt er de brede vingene og de raske, rette vingeslagene synlige. Kallet er en dyp, plystrende lyd som høres i paringstiden.

Utbredelse av svarttrost

Arten hekker i Nord-Europa og Asia, ofte i innsjøer og bekker i barskog- og fjellområder. I Sverige hekker svalen hovedsakelig i Norrland, men den forekommer også langs kysten i Sør-Sverige. Om vinteren trekker de fleste til isfrie kyster i Vest-Europa og rundt Østersjøen, der store flokker ofte ses på åpent vann. Noen individer overvintrer også i Sør-Sverige hvis isen ikke legger seg.

Hva spiser en svarttrost

Svartfisken er en dykker som hovedsakelig lever av bunndyr som blåskjell, snegler, krepsdyr og småfisk. Den dykker ofte dypt og kan holde seg under vann i opptil et halvt minutt når den leter etter mat på havbunnen. I hekkesesongen suppleres dietten med vannlevende insekter og larver, som er spesielt viktige for ungene.

Tilbake til Fugler