Storspove (Numenius phaeopus)

Dvergspurven er en mellomstor vadefugl og en mindre slektning av den velkjente storspoven. Den kjennes igjen på den kortere staturen og det typiske ropet, som ofte høres over strandenger og myrer under trekket. Dvergspurven er en langdistansetrekker og en karakterart både i våtmarksområder i fjellet og på kyststrender under trekket.

Kjennetegn ved storspoven

Storspoven er 37-45 cm lang og har et vingespenn på 75-90 cm. Den har et langt, nedoverbøyd nebb – kortere enn storspoven – og et mørkt hode med lys midtlinje, noe som gjør den lett å kjenne igjen. Fjærdrakten er brungrå med lysere underside, fint spraglete og tilpasset for å passe inn i gressletter og myrer. I flukt er de spisse vingene og den mørke kilen på undersiden synlige. Kallet er et raskt, ertende «ti-ti-ti-ti-ti-ti-tiiiu» som ofte høres når fuglen letter.

Utbredelsen av storspoven

Arten hekker i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Sverige hekker storspoven hovedsakelig i fjellkjeden og på myrene i Norrland, men under trekket kan den sees langs hele kysten, særlig i Sør-Sverige. Etter hekkingen trekker den til overvintringsområdene i Vest-Afrika, langs Middelhavskysten og ned mot det sørlige Afrika. Noen bestander overvintrer også i det sørlige Asia.

Hva spiser en storspove

Storspoven lever hovedsakelig av virvelløse dyr som mark, snegler, krepsdyr og insekter, som den plukker med det fine nebbet sitt fra bakken eller grunt vann. Under trekket spiser den også små blåskjell og noen ganger bær for å bygge opp fettreserver til lange flyturer. Den søker vanligvis næring alene eller i små grupper, men kan samle seg i store flokker på rasteplasser ved kysten under høsttrekket.

Tilbake til Fugler