Å kunne se forskjell på en frisk og en syk høne er essensielt for alle oss som holder høner. Det er uten tvil den viktigste kunnskapen du kan ha. De aller første tegnene er ofte små og lette å overse, men hvis man oppdager dem i tide, kan det være forskjellen mellom en mindre bekymring og et større utbrudd som påvirker hele flokken.
Lær deg å kjenne igjen en syk kylling
Å bli flokkens egen «helsedetektiv» handler ikke om å pugge lange lister over hønsesykdommer. I stedet handler det om å bli godt kjent med hønene dine. Tenk på flokken din som et lite økosystem der hvert individ har sin egen personlighet og sine egne daglige rutiner. Dette er utgangspunktet for hva som er normalt.
Når en høne begynner å føle seg dårlig, er det nettopp et avvik fra denne normale atferden som er det første du vil legge merke til. Høner er byttedyr i bunn og grunn, så instinktet deres er å skjule ethvert tegn på svakhet for ikke å fremstå som et lett bytte. Derfor er signalene sjelden veldig dramatiske til å begynne med. Det kan være så enkelt som at den mest sosiale høna plutselig holder seg for seg selv, eller at den mest matglade høna plutselig avviser løvetannblader.
Utvikle observasjonsevnen din
For å bli virkelig god til å oppdage problemer i tide, trenger du en slags mental sjekkliste. Gå raskt gjennom den hver gang du er ute med hønene dine. I stedet for bare å se en haug med høner, prøv å se individene.
- Holdning og bevegelse: En frisk høne står stolt og våken, og beveger seg med faste, selvsikre skritt. En syk høne kan se litt sammensunket ut, gå vinglete eller rufse med fjærene selv om den ikke engang er kald.
- Appetitt og tørst: Har hønene begynt å la maten stå urørt? Er det en bestemt høne som ikke lenger løper til vannet? Dette er nesten alltid et av de tidligste faresignalene.
- Sosialt samspill: Hold øye med flokkdynamikken. En høne som trekker seg tilbake og gjemmer seg, eller som plutselig blir en plage og blir mobbet av de andre, kan være syk.
- Kam og slør: Kammen og sløret er som en innebygd helsemåler. En frisk høne har en knallrød og fyldig kam (fargen varierer selvsagt fra rase til rase). En blek, blålig eller fluffy kam er et sterkt signal om at noe ikke er som det skal.
For å hjelpe deg med å vurdere situasjonen raskt, har jeg satt sammen en liten guide. Tabellen nedenfor oppsummerer noen vanlige tidlige tegn og hva de kan være, slik at du vet hvor du skal begynne å lete.
Tidlige tegn på sykdom hos kyllinger
En oppsummering av tidlige faresignaler og mulige årsaker til disse, slik at du raskt kan vurdere flokkens helse.
| Symptom | Mulig årsak | Første tiltak |
|---|---|---|
| Sammensunket, oppkast | Feber, smerter, generell sykdomsfølelse | Isoler høna, sørg for ekstra varme og følg nøye med |
| Falmende kam og slam | Indre parasitter, blodtap, sykdom | Ormekur ved mistanke, sjekk for lus, gi ernæringsmessig boost |
| Nysing, tungpustethet | Forkjølelse, luftveisinfeksjoner | Sjekk sengetøyet for støv/ammoniakk, sørg for god ventilasjon |
| Løs avføring, diaré | Stress, fôrbytte, koksidiose | Sørg for rent vann, vurder probiotika, hold rent |
| Isolasjon fra flokken | Sykdom, skade, mobbing | Undersøk høna for skader, isoler den for observasjon |
Husk at dette bare er en rask veiledning. Flere symptomer kan peke på det samme, og det er helheten som teller.
Dette bildet gir en god oversikt over noen nøkkelfaktorer for helse i fjørfeflokker.
Informasjonen her viser tydelig hvordan forebyggende tiltak, som for eksempel vaksinasjoner, spiller en viktig rolle for den generelle helsen til en flokk.
Å lære hønenes normale atferd å kjenne er den beste investeringen du kan gjøre i deres helse. Da kan du oppdage de små avvikene som er det første varselet om at noe er galt.
Ved å gjøre daglig tilsyn til en vane vil du snart utvikle en magefølelse for hvordan flokken din har det. Denne ferdigheten er gull verdt, og gir deg selvtillit nok til å vite når du må handle og når du kan puste rolig. Det handler om å fange opp problemer før de rekker å vokse seg store.
Bekjempelse av vanlige parasitter i hønsehuset
Parasitter er en konstant plage for fjørfeeiere og en av de vanligste årsakene til sykdom hos høns. Å lære seg å håndtere disse små inntrengerne er nøkkelen til å holde en sunn flokk. Tenk på hønsehuset som en festning – for å forsvare hønene dine må du kjenne fiendene dine og ha en solid plan.
Disse uønskede gjestene kan grovt sett deles inn i to leire: de ytre, som lever på huden og i fjærene, og de indre, som slår seg ned i fordøyelsessystemet. Begge typer kan føre til alt fra mild irritasjon til alvorlige hønssykdommer hvis de får herje fritt.
Det viktigste verktøyet du har, er dine egne øyne. Ved å observere flokken din daglig, vil du raskt lære deg å kjenne igjen når noe ikke stemmer. Ulike parasitter vil gi deg forskjellige ledetråder, og hvis du kan tyde dem, har du et stort forsprang.
Gjenkjenne de ytre parasittene
Ytre parasitter, eller ektoparasitter, er vanligvis de første som oppdages. De lever av å suge blod eller spise hudavleiringer, noe som gjør hønene stressede og svake. De to vanligste synderne er rødmidd og fjærlus.
- Røde hønsemidd: Disse små edderkoppdyrene er vampyrene i hønseverdenen. Om dagen gjemmer de seg i kriker og kroker, men om natten kryper de ut for å fråtse i blodet til de sovende hønene dine. Et angrep kan føre til anemi, som du kan se på de falmede kammene og hønseklørne. Hønene blir slitne og slutter ofte å legge egg.
- Fjærlus: I motsetning til midd lever lus hele livet direkte på høna. De lever av fjær og hud, noe som skaper en forferdelig kløe. Du kan se skallete flekker, en generelt tuet fjærdrakt og små hvite eggsamlinger (knott) som sitter fast i bunnen av fjærene.
Et smart triks for å oppdage røde hønemidd er å teipe fast en bit bølgepapp under sittepinnene. Sjekk pappen om morgenen – hvis du ser små røde eller svarte prikker i den, har du dessverre et angrep.
For å bli kvitt parasitter må du forstå livssyklusen deres. Det er ikke nok å bare behandle hønene; du må sanere hele hønsehuset fra bunnen av. Ellers vil problemet snart være tilbake for fullt.
Ta kontroll over de indre parasittene
Innvortes parasitter, som rundorm og koksidier, er mye mer lumske fordi de arbeider i det skjulte. En høne kan se frisk og sunn ut på overflaten, men være full av orm. Symptomene er ofte mer diffuse, som avmagring, diaré (noen ganger med blod i), blekhet og generell slapphet.
Et av de beste forebyggende tiltakene er å holde strøsengen i hønsehuset tørr og ren. Mange parasittegg trenger fuktighet for å utvikle seg, så et tørt miljø er et effektivt forsvar. Hvis du har hønene dine på beite, er det også lurt å rotere mellom ulike områder for å redusere smittepresset.
Å bryte smittekjeden er nøkkelen:
- Finn problemet: Følg med på hønsenes atferd og avføring.
- Isolere: Flytt umiddelbart syke dyr bort fra resten av flokken for å stoppe smitten.
- Sanere: Rengjør hønsehuset grundig. Tøm alt gammelt strø, skrubb vegger og gulv, og behandle med et middel mot parasitter hvis det er nødvendig. Kiselgur er et populært og giftfritt alternativ som tar knekken på parasittene.
- Behandling: Avhengig av parasitten kan det være nødvendig å behandle hele flokken. Det finnes både reseptfrie og reseptbelagte produkter. Snakk alltid med en veterinær hvis du er usikker, spesielt hvis du mistenker et kraftig ormeangrep.
Ofte er en kombinasjon av metoder det beste. God hygiene og et stressfritt miljø danner et godt grunnlag for beskyttelse. Noen ganger er det nok med naturlige triks som kiselgur og å sørge for at hønene kan støve av seg, men ved store angrep – spesielt av rødmidd – kan det være nødvendig med en tøffere tilnærming med kjemikalier for å redde flokkens helse. Målet er å skape et miljø der parasittene rett og slett ikke trives, noe som er det beste forsvaret mot mange vanlige hønsesykdommer.
Forståelse av virus og bakterier
I motsetning til parasitter, som ofte er synlige for det blotte øye, er virus og bakterier en helt annen type trussel. De er usynlige fiender som kan spre seg lynraskt, og som er ansvarlige for noen av de mest alvorlige kyllingsykdommene vi kjenner til. For å beskytte flokken din er det viktig å forstå hvordan disse små krypene fungerer.
Se for deg hønsehuset og gården din som en beskyttet sone. God biosikkerhet fungerer som et usynlig gjerde rundt hele området. Hver gang noen tråkker over denne grensen uten å ta forholdsregler, er det en risiko for at uønskede mikroorganismer sniker seg inn og lager kaos.
Disse sykdommene kan vise seg på alle mulige måter, fra det som ser ut som en vanlig forkjølelse til alvorlige nevrologiske problemer. Derfor er det så viktig å være oppmerksom på den minste endring i flokkens atferd og helse.
Vanlige virus- og bakteriesykdommer
Noen av de mest omtalte sykdommene i kyllingverdenen er forårsaket av virus og bakterier. Hvis du kjenner navnene og de vanligste symptomene, har du allerede et forsprang og vet hva du skal se opp for.
- Infeksiøs bronkitt (IB): Et ekstremt smittsomt virus som rammer luftveiene hardt. Tenk hoste, nysing og en hvesende, anstrengt lyd. Hos verpehøner ser man ofte en dramatisk nedgang i eggproduksjonen og egg med veldig dårlig skallkvalitet.
- Mareks sykdom (MD): et snikende herpesvirus som forårsaker svulster og kan føre til lammelser i både ben og vinger. Dette er en av de mest fryktede sykdommene, men heldigvis finnes det effektive vaksiner som de fleste kyllinger får på rugeriet.
- Mycoplasma gallisepticum (MG): En bakterieinfeksjon som ofte kalles «kronisk forkjølelse». Den forårsaker rennende nese, hovne øyne og bihuler, og kan dessverre bli et vedvarende problem i en flokk når den først har fått fotfeste.
- Salmonella: Selv om kyllingene selv ikke alltid blir merkbart syke, kan enkelte salmonellabakterier utgjøre en alvorlig helserisiko for mennesker. Her gjelder det å holde et høyt hygienisk nivå for å hindre spredning.
Disse sykdommene viser virkelig hvor viktig det er med et proaktivt forsvar. Historisk sett har sykdomsbekjempelse i husdyrhold vært avgjørende, både for dyrs og menneskers helse. Et alvorlig eksempel er sykdomsutbruddet i Alvesta i 1953, der en sykdom som spredte seg fra dyr til mennesker, gjorde tusenvis av mennesker syke. Denne hendelsen viser tydelig hvor viktig det er med streng veterinærkontroll og smittevern – noe det svenske systemet har utviklet seg enormt for å håndtere siden den gang. Les mer om hvordan det statlige smittevernet har blitt utformet for å møte disse truslene på Riksdagens nettsider.
Å opprettholde et sterkt «usynlig gjerde» gjennom god biosikkerhet er det mest effektive våpenet mot virus og bakterier. Det handler om å forhindre at infeksjonen når flokken din i det hele tatt.
Bygg et sterkt forsvar gjennom biosikkerhet
Forebygging er alltid bedre enn helbredelse – spesielt når det gjelder disse sykdommene. Her er de viktigste tiltakene du kan gjøre for å holde det «usynlige gjerdet» ditt sterkt og helt.
Karantene er ikke til forhandling
Hver gang du får nye høner, bør de holdes i streng karantene i minst 30 dager. Det betyr at de lever helt for seg selv, uten kontakt med den eksisterende flokken. Bruk separat utstyr til dem, og ta alltid vare på den gamle, friske flokken først, før du går over til de nye.
Minimer risikable kontakter
Smitten haiker lett med sko, klær og redskaper. Unngå å besøke andres hønsehus med mindre det er absolutt nødvendig. Hvis du må, må du sørge for å skifte klær og desinfisere skoene dine ordentlig før du går tilbake til dine egne dyr. Be også besøkende om å bruke skoovertrekk. Enkelt, men effektivt.
Vaksinasjon som sikkerhetsnett
For enkelte sykdommer, som Mareks, er vaksinasjon et utrolig effektivt verktøy. Spør alltid om de er vaksinerte når du kjøper kyllinger. Å investere i vaksinerte dyr er en billig forsikring mot fremtidige bekymringer og dyre veterinærregninger.
Ved å ta i bruk disse praktiske tiltakene kan du drastisk redusere risikoen for alvorlige hønsesykdommer og skape et mye tryggere miljø for hele flokken din.
Feilsøke problemer med egglegging og reproduksjon
Egg er vinduet til hønas helse. Det er ofte her du ser de aller første, mest håndfaste tegnene på at noe ikke er som det skal. Hvis en høne er stresset, har ernæringsmessige mangler eller lider av en sykdom, er det ofte eggproduksjonen som påvirkes først.
Å lære seg å «lese» eggene er derfor en av de viktigste ferdighetene du kan ha som hønseholder. Ethvert avvik fra et normalt, glatt og sterkt eggeskall forteller en historie. Et mykt skall, en merkelig form eller en plutselig stopp av egg er tydelige signaler du må ta på alvor.
Hønens reproduksjonssystem er et biologisk vidunder, men det er også utrolig energikrevende og ømfintlig. Det tar rundt 26 timer for et enkelt egg å dannes – en reise der eggeplommen er omgitt av eggehvite og til slutt får sitt beskyttende skall. Prosessen krever en perfekt balanse mellom næring, lys og et rolig og trygt miljø. Den minste forstyrrelse kan sette hele maskineriet ut av spill.
Feilsøk de vanligste eggproblemene
Når du støter på et problem med eggene dine, er første skritt å leke detektiv. Er det et engangstilfelle, eller ser du et mønster? Myke skall og ingen egglegging i det hele tatt er de to vanligste problemene for hønseiere.
Bløtt skall eller vindegg
Det kan være skremmende å finne et egg med tynt, papiraktig skall – eller i verste fall ikke noe skall i det hele tatt (et såkalt «vindegg»). Årsaken er nesten alltid kalsiummangel. Skalldannelsen, som varer i ca. 20 timer, er en enorm prosess som krever mye kalsium.
- Løsning: Sørg for at hønene alltid, alltid har fri tilgang til en egen skål med skjell eller østersskjell. Ikke bland det i fôret, de er eksperter på å regulere hvor mye de trenger selv. Husk at selv plutselig stress kan forstyrre kalsiumopptaket midlertidig.
Manglende egglegging
Hvis en høne plutselig slutter å legge egg, kan det være flere årsaker til det. Det er viktig å utelukke de helt naturlige årsakene først.
- Naturlig pause: Alle høner tar en velfortjent pause fra verpearbeidet under fellingen (når de skifter fjær om høsten). Dette krever mye energi og protein. Mindre dagslys om vinteren senker også produksjonen, noen ganger helt ned til null.
- Stress og miljø: Har du flyttet hønsehuset? Satt inn nye høner? Har reven vært på besøk? Alt som skaper angst, kan føre til at en høne slutter å legge med en gang.
- Alder og sykdom: En eldre høne vil naturlig nok legge færre egg. Men hvis en ung, livlig høne slutter å legge egg uten grunn og kanskje virker litt treg, er det på tide å ta en nærmere titt på henne.
En livstruende tilstand du må være oppmerksom på, er ovariesvikt. Det betyr at et egg sitter fast i egglederen. Høna blir da apatisk, sitter ofte oppreist som en pingvin og vrir seg til ingen nytte. Dette er en nødsituasjon.
For å gjøre feilsøkingen enklere har vi satt sammen en tabell over vanlige problemer, sannsynlige årsaker og hva du kan gjøre med dem.
Feilsøking av vanlige eggproblemer
Denne tabellen er en rask guide som hjelper deg med å finne ut hvorfor eggene eller eggleggingen ikke er som den skal.
| Problemer med egg/egglegging | Vanligste årsak | Foreslått løsning |
|---|---|---|
| Ingen egg i det hele tatt | Roughing, mangel på dagslys (vinter), alder, stress, sykdom. | Sjekk årstiden og hønas alder. Gjennomgå miljøet for stressfaktorer. Vurder ekstra lys om vinteren. |
| Myke skall (vindrogn) | Kalsiummangel, D-vitaminmangel, stress. | Sørg for at de alltid har fri tilgang til skjell. Sjekk at fôret er av høy kvalitet. |
| Egg med tynt skall | Ung høne som nettopp har begynt å legge, kalsiummangel, varmestress. | Gi unge høner tid. Sørg for kalsiumtilførsel. Sørg for skygge og ferskvann i tilfelle varme. |
| Doble eggeplommer | Vanlig hos unge høner som ennå ikke er helt synkronisert. | Ingen tiltak er nødvendig, det er normalt og stabiliserer seg vanligvis over tid. |
| Små egg («haneegg») | Oftest er det en ung høne som «øver» eller en forstyrrelse i egglederen. | Vanligvis en engangsforeteelse. Hold øye med høna, men vanligvis er det ingen fare. |
| Blod på skallet | Liten brist hos en ung høne, eller for stort egg. Noen ganger midd. | Undersøk kloakken for skader eller tegn på rødmidd. |
| Problemer med egglegging (egg sitter fast) | For stort egg, kalsiummangel (svake muskler), overvekt. | Det haster! Prøv med et varmt bad. Hvis egget ikke kommer ut raskt, må du kontakte veterinæren umiddelbart. |
Ved å bruke denne tabellen som et første skritt kan du raskt få en pekepinn på hva som kan være galt. Ofte er løsningen enklere enn du tror.
Når et eggproblem blir akutt
Som sagt er varmeutmattelse en av de mest kritiske tilstandene. Hvis du mistenker at høna er i nød, kan du som et første, forebyggende tiltak gi den et varmt bad for å hjelpe musklene til å slappe av. Litt matolje i nebbet kan smøre litt. Men hvis egget ikke kommer ut i løpet av kort tid, må du kontakte en veterinær. Forsøk aldri, under noen omstendigheter, å knuse egget inne i høna – det kan forårsake dødelige indre skader og infeksjoner.
Å håndtere disse problemene handler til syvende og sist mindre om å slukke branner og mer om å bygge et robust og trygt miljø. Grunnlaget for sunne høner og gode egg er alltid det samme: et balansert kosthold med nok kalsium og protein, et rent og rolig miljø og ditt daglige, oppmerksomme blikk over flokken.
Bygg et sterkt forsvar med forebyggende helsetjenester
Den absolutt beste måten å håndtere hønsesykdommer på er å sørge for at de aldri får fotfeste. Å stadig jakte på og behandle symptomer er litt som å løpe med en bøtte for å fange opp vannet fra et tak som lekker – det smarteste du kan gjøre er å tette selve hullet. Så her skifter vi fokus fra å reagere på problemer til aktivt å bygge opp et sterkt forsvar for besetningen.
For å lykkes handler det om å skape et miljø der sykdom rett og slett ikke trives. Det er en plan som hviler på tre solide pilarer: et rent og trygt miljø, et næringsrikt fôr og smarte daglige rutiner. Til sammen skaper de et system som gjør hønene motstandsdyktige og reduserer risikoen for problemer dramatisk.
Grunnlaget er et rent og trygt miljø
Hønsehuset er flokkens slott, og hvordan det føles er avgjørende for hønas helse. Et skittent, fuktig og dårlig ventilert rom er en åpen invitasjon til parasitter, bakterier og mugg.
Et tørt og rent strø er den første forsvarslinjen. Fuktighet er grobunn for skadelige organismer som koksidier og bidrar også til høye ammoniakknivåer i luften. Dette irriterer hønsenes følsomme luftveier og kan føre til kroniske problemer. Like viktig er god ventilasjon, som effektivt fjerner fuktighet og ammoniakk uten å skape kald trekk. For å opprettholde et godt klima året rundt er det en god idé å se på isolering, noe du kan lese mer om i vår guide til isolering av hønsehus.
Ikke glem stress, som er en annen stor synder. For mange høner på liten plass, for få sittepinner eller mangel på gjemmesteder skaper et konstant stress som svekker immunforsvaret og gjør hønene mye mer mottakelige for sykdommer.
Drivstoff for et sterkt immunforsvar
Du er hva du spiser – og det gjelder også for kyllingene dine. Et fôr av høy kvalitet er så mye mer enn bare magefyll; det er drivstoffet som driver hele immunforsvaret deres. Det er rett og slett ikke nok å bare kaste ut litt matrester og korn.
Et komplett leggefôr er designet for å gi en presis balanse mellom:
- Protein: byggesteinene i muskler, fjær og egglegging.
- Kalsium og fosfor: Avgjørende for et sterkt eggeskall og et robust skjelett.
- Vitaminer og mineraler: små, men livsviktige komponenter som fungerer som tennplugger for immunforsvaret og stoffskiftet.
Å spare på fôrkvaliteten er å ta snarveier på alle de gale stedene. Kostnaden for et godt fôr er en bagatell sammenlignet med hva veterinærbesøk og tapt eggproduksjon kan koste i det lange løp.
Sørg også for at hønene alltid har fri tilgang til rent og friskt vann. Dehydrering er en stor påkjenning for kroppen og kan raskt føre til alvorlige helseproblemer.
Daglige rutiner som gjør en forskjell
Det er i de daglige vanene du som hønseholder virkelig kan gjøre en forskjell. Det handler om å være oppmerksom og oppdage små tegn før de vokser seg til store problemer. En rask helsesjekk hver morgen og kveld tar bare noen minutter, men er uvurderlig.
Det er også interessant å se hvordan fjørfeholdet har utviklet seg i Sverige. Fra de ca. 2,3 millioner fjørfe som ble holdt i små flokker på begynnelsen av 1900-tallet til dagens storskalaproduksjon, har kravene til stell og helse endret seg fullstendig. Men selv om du bare har noen få høner i hagen din, er prinsippene for god dyrehelse de samme. På SVAs nettsider kan du lese mer om hvordan svensk fjørfehold har utviklet seg for å håndtere fjørfesykdommer.
En enkel sjekkliste for ditt daglige tilsyn:
- Observer flokken: Ser alle våkne ut? Beveger de seg slik de pleier å gjøre?
- Sjekk mat og vann: Har de spist? Er vannet rent og påfylt?
- Undersøk avføringen: Ser den normal ut, eller er det tegn på diaré?
- Lytt: Er det stille i hønsehuset, eller hører du nysing eller raslende pustelyder?
Ved å kombinere et rent miljø, riktig fôr og bevisst praksis, bygger du et forsvar som virkelig beskytter flokken din. Det er den beste investeringen du kan gjøre for helsen og velferden deres.
Når er det på tide å ringe veterinæren?
En av de vanskeligste, men desidert viktigste oppgavene som fjørfeeier er å vite når en sykdom er for alvorlig til at man kan håndtere den selv. Å innse når det er på tide å ta opp telefonen og ringe veterinæren kan være forskjellen mellom liv og død for en høne. Noen symptomer er rett og slett for kritiske til å ta sjanser med hjemmemedisiner.
Ved å handle raskt og ta ansvar gir du kyllingen din den absolutt beste muligheten til å komme seg. Tenk på det som å ha en klar kriseplan. På samme måte som du ikke ville nølt med å ringe 112 i tilfelle brann, er det tydelige faresignaler hos høner som krever profesjonell hjelp med en gang.
Signaler som krever umiddelbar veterinærkontakt
Noen symptomer er så alvorlige at de alltid bør føre til et besøk hos veterinæren. Hvis du ser noen av de følgende symptomene hos hønsene dine, må du ikke nøle med å søke hjelp:
- Alvorlige luftveisproblemer: En høne som gisper etter pusten, lager høye raslelyder eller hovner opp i ansiktet, har sannsynligvis en akutt luftveisinfeksjon. Det krever rask behandling.
- Nevrologiske symptomer: Hvis høna er vinglete, virker lammet, har kramper eller bare går i sirkler, tyder dette på en alvorlig sykdom eller skade i nervesystemet.
- Store, åpne sår: Dype sår, spesielt etter rovdyrangrep, må ofte renses profesjonelt og kan kreve antibiotika for å unngå en farlig infeksjon.
- Mistanke om verpeproblemer: En høne som setter seg på huk uten å produsere egg og vralter som en pingvin, er i en akutt tilstand.
- Rask forverring: Hvis en høne blir dramatisk dårligere i løpet av få timer, eller hvis flere høner i flokken plutselig blir syke samtidig.
Et godt tips er å forberede seg på samtalen. Skriv ned symptomene du har sett, når de startet og om noe har endret seg i hønsehuset, fôret eller flokken. Tydelig informasjon vil hjelpe veterinæren med å stille en raskere og mer nøyaktig diagnose.
Din plikt ved meldepliktige sykdommer
Å ta vare på egne dyr er én ting, men som dyreeier har du også et ansvar overfor alle andre. Hvis du mistenker visse alvorlige og svært smittsomme fjørfesykdommer, som Newcastle disease eller fugleinfluensa, er du faktisk lovpålagt å kontakte en veterinær umiddelbart. Dette er helt avgjørende for å stoppe store utbrudd i tide.
Historien har lært oss hvor ødeleggende dyresykdommer kan være. På 1700-tallet ble Sverige hardt rammet av kvegpest, noe som førte til enorme tap. Over 350 000 storfe døde i løpet av en 50-årsperiode, en katastrofe som rammet hele landets landbruk hardt. Du kan lese mer om pestens historie i Sverige på Kungl. Skogs- och Lantbruksakademien.
Et av de mest grunnleggende forebyggende tiltakene er å sørge for at hønene dine alltid har tilgang til friskt og rent vann. Les mer om hvorfor dette er så viktig i vår guide om vann til høner. Ved å være årvåken og ansvarlig beskytter du ikke bare din egen flokk, men også andres.
Ofte stilte spørsmål om kyllinghelse
Selv med den beste kunnskapen om spesifikke hønsesykdommer kan det dukke opp spørsmål i hverdagen. Det er helt naturlig. Her har vi samlet svar på noen av de vanligste spørsmålene som dukker opp i forbindelse med hønsehold, slik at du raskt kan få gode råd og føle deg tryggere i dine beslutninger.
Hvordan introduserer jeg nye høner til flokken min på en trygg måte?
Den viktigste regelen her er tålmodighet og karantene – minst 30 dager. Det kan virke som lang tid, men det er den beste forsikringen du kan gi din eksisterende flokk.
De nye kyllingene må holdes helt for seg selv, uten kontakt med de andre. Det betyr separate mat- og vannskåler og helst et helt annet sted, for eksempel en annen del av fjøset eller et eget lite hus.
Gjør det til en vane å alltid stelle den gamle, friske flokken først. Skift deretter sko og vask hendene grundig før du går til de nye. Når karantenen er over og de nye ser friske og raske ut, kan du begynne introduksjonen. Et tips er å la dem se hverandre gjennom et nett eller en kompostbinge de første dagene før de får lov til å bli med.
Høna mi mister fjær og ser kløende ut – er hun syk?
Det trenger det ikke å være. Selv om fjærtap kan være et tegn på skadedyr, er det som regel bare felling – hønas årlige fjærskifte, som vanligvis skjer om høsten. Det er en utrolig energikrevende prosess for dem.
Hvis høna ellers spiser, drikker, klukker og oppfører seg normalt, er det mest sannsynlig bare ruging. Gi henne litt ekstra proteinrikt fôr for å hjelpe henne på vei. Hvis du derimot ser andre tegn, som sløvhet, vekttap eller mye kloring, er det på tide å undersøke saken nærmere.
Et godt og kjærkomment tilskudd under fellingen er næringsrike frø. Du kan lære mer om fordelene med solsikkefrø for fugler i vår kunnskapsbank.
Kan jeg gi hønene mine antibiotika hvis jeg mistenker sykdom?
Nei, absolutt ikke. Å gi antibiotika på eget initiativ er både ulovlig uten resept fra veterinær og bidrar til det økende problemet med antibiotikaresistens.
Dessuten er det langt fra sikkert at antibiotika hjelper. Mange vanlige plager hos høns skyldes virus eller parasitter, og da har antibiotika ingen effekt overhodet. En veterinær må først stille en diagnose for å se hva som er galt og om det i det hele tatt er nødvendig med medisinering. I verste fall kan det å gjette selv gjøre mer skade enn nytte.
Hos Pippifoder ønsker vi at du skal føle deg trygg i din rolle som hønseholder. Utforsk vårt utvalg av høykvalitetsfôr og tilbehør som bygger et sterkt forsvar for flokken din. https://pippifoder.se
Tilbake til Kunnskapsbank