Sidensvans (Bombycilla garrulus)

Sidensvansen, som har det vitenskapelige navnet Bombycilla garrulus, er en mellomstor og iøynefallende fugl som er kjent for sin karakteristiske og fargerike fjærdrakt. Fuglen ses ofte i store flokker og er kjent for sin nomadiske natur, noe som betyr at den ofte beveger seg over store avstander avhengig av mattilgang og klimatiske forhold. Sidensvans er en favoritt blant fuglekikkere, delvis på grunn av sin skjønnhet og delvis på grunn av sin uregelmessige forekomst.

Kjennetegn ved sidensvansen

Sidensvansen har en unik og fargerik fjærdrakt. Hodet er grått, med en karakteristisk svart øyemaske og en fjærtust på hodet. Brystet er rosa, og vingene har et svart-hvitt mønster med karakteristiske røde voksaktige fjærspisser. Stjerten er ganske lang og ender i en gul eller oransjefarget spiss. Sidensvansen er kjent for sin melodiøse og velklingende sang, og ropet kan ofte høres på lang avstand.

Utbredelse av sidensvansen

Sidensvansen hekker i de nordlige delene av Eurasia og Nord-Amerika. Arten er kjent for sin nomadiske atferd, noe som betyr at dens tilstedeværelse i enkelte områder varierer fra år til år. I vintermånedene kan sidensvans trekke sørover i store flokker på jakt etter mat, ofte til mer tempererte områder der den kan sees i byer og hager.

Hva spiser en sidensvans?

Sidensvansens diett består hovedsakelig av bær og frukt, noe som er årsaken til dens nomadiske natur. Fuglen er avhengig av tilgangen på disse matkildene og flytter derfor ofte til nye områder når de lokale forsyningene tar slutt. I hekketiden lever sidensvansen også av insekter, og i urbane strøk kan man ofte se dem søke næring i bærbusker og frukttrær, noe som gjør dem til et vanlig og kjærkomment innslag i mange hager om høsten og vinteren.

Tilbake til Fugler